Historien om Per Bredesen er historien om Norges første og kanskje største proffeventyr. Lysluggen fra Horten ble stjerne i italiensk fotball og er eneste nordmann som har vært med og vunnet serie A.
Ved Lystlunden i Horten ligger et lite skogholt. Da tyske soldater trente fotball under okkupasjonen gjemte noen guttunger seg i skogholtet og ventet på
at tyskerne spilte ballen bak mål. Da slo guttene til, snappet ballen og løp for livet. 9 år gamle Per Bredesen var en av disse guttene som dannet sitt eget fotballag ; TIFF – Tidenes Ivrigste Fotball-Forening.
Da krigen var over ønsket både Ørn og Falk og knytte til seg byens fotballtalenter. Bredesen valgte Ørn og laget fikk etter hvert et veldig godt juniorlag. Våren 1946 fikk han sin debut som indreløper på A-laget i en treningskamp mot Fredrikstad. Kun 15 år gammel fikk han spille mot sine store idoler Bjørn Spydevold og Erik Holmberg. Året etterpå hadde han spilt seg til en fast plass på laget. Ørn hadde et meget godt lag på denne tiden og i 1948 rykket de opp til hovedserien.
19. juni 1949 ble Bredesen innkalt som reserve til landslagets kamp mot de regjerende olympiske mestrene Jugoslavia på Ullevaal. En skadet Reidar Kvammen måtte forlate banen i 2. omgang og unggutten fra Horten gjorde seg klar for sin første innsats på landslaget. Det gikk ikke mange minuttene før Bredesen fikk servert en perfekt pasning fra Gunnar Thoresen som han satt bak den jugoslaviske keeperen. Norge ledet 1-0 og målscoreren var Per Bredesen fra Horten. Selv om kampen til slutt endte med et 1-3 tap hadde Bredesen spilt seg til en fast plass på landslaget. I perioden 1949-1951 spilte han 18 landskamper og scoret 7 mål.
Da Bredesen startet sin profesjonelle karriere i Italia ble det ingen flere landskamper. Fotballforbundet forbød alle proffspillere landslagsspill. Denne særnorske regelen ble opphevet først i 1969. Man kan derfor kun spekulere på hvor mange kamper Bredesen kunne fått på landslaget, men trolig ville han nok ha utfordret rekorden til Torbjørn Svendssen. Bredesens fotballkarriere var i ferd med å ta helt av da han ble satt ut av landslaget.
På begynnelsen av 1950-tallet dukket det stadig opp flere italienske talentspeidere på norske lands- og klubbkamper. Flere hadde bitt seg merke i stortalentet fra Horten. Fiorentina var en av disse. Bredesen ble tilbudt proffkontrakt men overgangen gikk i vasken. Tilbake på flyfabrikken i Horten sto den unge mekanikerlærlingen og drømte seg bort til italiensk proffotball. Ragnar Larsen hadde i mellomtiden blitt proff i Lazio og kort tid etterpå fikk Bredesen en telefon med forespørsel om han ville bli proff sammen med Larsen i den italienske hovedstaden.
Bredesen fikk raskt erfare at spillestilen var en helt annen i Italia enn hva den var i Norge, men tilpasset seg raskt og gikk rett inn på Lazios førsteellever. Klubben var på denne tiden et stabilt serie A-lag som holdt seg omtrent midt på tabellen. Et av høydepunktene i Lazio-trøya var 2-0 seieren over selveste Juventus hvor Bredesen scoret begge målene.
Etter tre sesonger i Lazio fortsatte proffeventyret i Udinese – en klubb med store ambisjoner, men likevel ikke med helt rent mel i posen. Like etter overgangen ble laget dømt ned til serie B etter avsløringer om kampfiksing. Udinese var overlegne i serie B og Bredesen ble serie B-mester etter hva han senere anså som sin beste sesong i Italia.
Ved Lystlunden i Horten ligger et lite skogholt. Da tyske soldater trente fotball under okkupasjonen gjemte noen guttunger seg i skogholtet og ventet på
at tyskerne spilte ballen bak mål. Da slo guttene til, snappet ballen og løp for livet. 9 år gamle Per Bredesen var en av disse guttene som dannet sitt eget fotballag ; TIFF – Tidenes Ivrigste Fotball-Forening.
Da krigen var over ønsket både Ørn og Falk og knytte til seg byens fotballtalenter. Bredesen valgte Ørn og laget fikk etter hvert et veldig godt juniorlag. Våren 1946 fikk han sin debut som indreløper på A-laget i en treningskamp mot Fredrikstad. Kun 15 år gammel fikk han spille mot sine store idoler Bjørn Spydevold og Erik Holmberg. Året etterpå hadde han spilt seg til en fast plass på laget. Ørn hadde et meget godt lag på denne tiden og i 1948 rykket de opp til hovedserien.
19. juni 1949 ble Bredesen innkalt som reserve til landslagets kamp mot de regjerende olympiske mestrene Jugoslavia på Ullevaal. En skadet Reidar Kvammen måtte forlate banen i 2. omgang og unggutten fra Horten gjorde seg klar for sin første innsats på landslaget. Det gikk ikke mange minuttene før Bredesen fikk servert en perfekt pasning fra Gunnar Thoresen som han satt bak den jugoslaviske keeperen. Norge ledet 1-0 og målscoreren var Per Bredesen fra Horten. Selv om kampen til slutt endte med et 1-3 tap hadde Bredesen spilt seg til en fast plass på landslaget. I perioden 1949-1951 spilte han 18 landskamper og scoret 7 mål.
Da Bredesen startet sin profesjonelle karriere i Italia ble det ingen flere landskamper. Fotballforbundet forbød alle proffspillere landslagsspill. Denne særnorske regelen ble opphevet først i 1969. Man kan derfor kun spekulere på hvor mange kamper Bredesen kunne fått på landslaget, men trolig ville han nok ha utfordret rekorden til Torbjørn Svendssen. Bredesens fotballkarriere var i ferd med å ta helt av da han ble satt ut av landslaget.
På begynnelsen av 1950-tallet dukket det stadig opp flere italienske talentspeidere på norske lands- og klubbkamper. Flere hadde bitt seg merke i stortalentet fra Horten. Fiorentina var en av disse. Bredesen ble tilbudt proffkontrakt men overgangen gikk i vasken. Tilbake på flyfabrikken i Horten sto den unge mekanikerlærlingen og drømte seg bort til italiensk proffotball. Ragnar Larsen hadde i mellomtiden blitt proff i Lazio og kort tid etterpå fikk Bredesen en telefon med forespørsel om han ville bli proff sammen med Larsen i den italienske hovedstaden.
Bredesen fikk raskt erfare at spillestilen var en helt annen i Italia enn hva den var i Norge, men tilpasset seg raskt og gikk rett inn på Lazios førsteellever. Klubben var på denne tiden et stabilt serie A-lag som holdt seg omtrent midt på tabellen. Et av høydepunktene i Lazio-trøya var 2-0 seieren over selveste Juventus hvor Bredesen scoret begge målene.
Etter tre sesonger i Lazio fortsatte proffeventyret i Udinese – en klubb med store ambisjoner, men likevel ikke med helt rent mel i posen. Like etter overgangen ble laget dømt ned til serie B etter avsløringer om kampfiksing. Udinese var overlegne i serie B og Bredesen ble serie B-mester etter hva han senere anså som sin beste sesong i Italia.
Da Bredesen var hjemme på sommerferie i Horten i 1956 ble han oppringt av sekretæren i Udinese med beskjed om at Milan ønsket å skrive kontrakt med ham. Milan var på denne tiden et av de beste lagene i Italia og i Europa, hvor blant annet den svenske trioen Gre-No-Li (Gunnar Gren, Gunnar Nordahl og Nils Liedholm) var blant stjernespillerne. Klubben betalte 800 000 kroner pluss en landslagspiller til en verdi av 400 000 for å få Bredesens underskrift. Det skulle gå svært mange år før andre norske spillere ble verdsatt til en slik type pengesum. Årslønnen i Milan lå på 260 000 kroner – en astronomisk sum for en norsk fotballspiller på denne tiden. I høstoppgjøret mot byrival Inter scoret Bredesen i 1-1 oppgjøret og han ble en viktig spiller for det italienske topplaget. Fansen trykket den norske spilleren til sitt bryst. Milan gikk fra seier til seier i vårsesongen og endte til slutt opp helt på toppen av tabellen, åtte poeng foran 2. plassen. Per Bredesen ble dermed den første og hittil eneste norske fotballspilleren som har vunnet serie A.
Bredesen bestemte seg etter jubelsesongen å trappe ned. Han ønsket å flytte hjem til Horten, men klarte likevel ikke å holde seg helt borte fra Milan. Han var bare delvis med på laget i 1957/58-sesongen og deltok blant annet i serievinnercupen hvor han var med på å slå Manchester United i semifinalen. På grunn av en ankelskade fikk han dessverre ikke spilt finalen mot Real Madrid (som Milan tapte 3-2).
Tilbudene fra andre italienske klubber fristet etter denne sesongen og i 1958 skrev Bredesen under for Bari, hvor han spilte i en sesong. Laget endte på en 11. plass i serie A.
I sine to siste år i Italia spilte Bredesen for Messina i serie B. Laget hadde opprykksambisjoner og lå godt an til opprykk i 1961. Fansen til Messina ønsket svært gjerne at Bredesen skulle overta som trener for klubben, men hjemlengselen ble til slutt for stor. I 1961 takket Bredesen nei til et tilbud fra Palermo. 9 sesonger i italiensk toppfotball fikk være nok.
Tilbake i Norge spilte han for Ørn før han avsluttet sin A-lagskarriere som spillende trener i Falk. Som Old Boys-spiller holdt han det gående helt til 1997, 66 år gammel.
Bredesen har fortsatt mange gode fotballvenner i Italia og er hvert år på ferie i støvellandet. Da Irland spilte treningskamp mot Norge på Ullevaal i 2008 var Bredesen og hilste på den irske landslagstreneren og sin gamle lagkompis fra Milan Giovanni Trappatoni.
Bredesen fungerer i dag som en slags talentspeider for flere av sine tidligere klubber og har flere ganger blitt observert sammen med italienske agenter og telentspeidere på norske fotballstadioner.
Per Bredesen var en stor fotballstjerne i Italia og selv i dag blir han gjenkjent i det fotballgale landet. Blant norske fotballspillere er hans karriere helt enestående og hans proffkarriere er uten sidestykke i norsk fotballhistorie.
